Problemstilling:
Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun kommer inn. Så sier imidlertid stasi at du må bli informant, ellers får hun ikke plassen.
Stasi:
Det kommunistiske etterrettnings politiet i Øst-Tyskland også kalt (DDR) fra 1950-1990. Stasi hadde først og fremst som oppgave å overvåke det daglige livet til innbyggerne og skape et samfunn der ingen var kritiske til den kommunistiske styreformen. Stasi hadde flere grupper med medarbeidere. Flere av disse var IM (uofisielle arbeidere) ble bare brukt som angivere. IM gjennom årene cirka 600.000 uofisielle medarbeidere.
Dette kan du lese mere om her:http://no.wikipedia.org/wiki/Stasi
Dette kan du lese mere om her:http://no.wikipedia.org/wiki/Stasi
Jeg lever med min familie i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Min datters universitetsplass er avhengig av om jeg vil samarbeide med Stasi eller som det også kalles Ministeriet for statssikkerhet. Stasi ønsker at jeg skal bli en av deres informanter. Denne fordelen opplever jeg som veldig vanskelig og ser at muligheten for at min datter skal få skoleplass vil føre til etiske problemer. Jeg må prøve å finne ut av den muligheten som gir best mulig resultat for min datter og mine nærmeste. Å bli informant for Stasi vil også føre til at jeg må informere om mine venners og min families handlinger. At ingen senere egentlig kommer til å stole på meg hvis de får vite om at jeg var informant. Andre vil kanskje også bli påvirket av mine valg og gi etter for Stasi. De tilbyr også informantene privileger dersom de blir med. Dette kan føre til et samfunn der man ikke kan stole på noen og alltid være redd for at handlingene man gjør vil bli observert, registrert og angitt. På den andre siden vil min datter kanskje leve et liv uten mulighetene til å kunne studere og ikke komme i arbeid hvis jeg ikke gir etter for stasi sitt ønske. Hun må også gi opp sin drøm om å få den rette utdanningen og å bli ingeniør.
For å komme fram til det riktige valget vil jeg bruke noen av de etiske modellene: Konsekvensetikk og ansvarsetikk. Jeg vil bruke den engelske filofofen John Stuart Mill som et forbilde på den konsekvensetiske tankemåten. Filosofen mente at de handlingene som gir best mulig resultat for flest mulig mennesker er etisk korrekt. I dette tilfellet kommer datteren min til å leve et liv uten utdannelse og arbeid hvis jeg ikke gir stasi opplysninger. Jeg vil også ha skyldfølelse for at hun ikke fikk den utdannelsen hun fortjente. Hvis jeg informerer kan det hende at jeg ødelegger samholdet med venner og familie dersom de finner ut at jeg har vært informant. Ved å følge konsekvensetikk har jeg kommet fram til at å bli informant for stasi vil føre til flest etiske problemer.
Ved å følge ansvarsetikk vil jeg bruke den amerikanske filosofen Hans Jonas som et etisk forbilde. Han mener at vi mennesker bør tenke mer på de som kommer etter oss. I dette tilfellet bør jeg tenke på hvilke konsekvenser valgene vil få etter lengre tid. Min datter vil leve et liv uten arbeid dersom jeg ikke blir informant. Hun vil knapt ha penger og vil i verste fall leve på gata. Hvis jeg informerer kan det hende at flere velger å gi etter for stasi sine fordeler. Dette kan før til et samfunn der man ikke kan stole på noen og aldri kan være sikker på om man blir angitt av venner eller familie. Ved å følge ansvarsetikk kom jeg fram til at å ikke informere vil skape minst mulig problemer i lengre tid framover.
For å komme fram til det riktige valget vil jeg bruke noen av de etiske modellene: Konsekvensetikk og ansvarsetikk. Jeg vil bruke den engelske filofofen John Stuart Mill som et forbilde på den konsekvensetiske tankemåten. Filosofen mente at de handlingene som gir best mulig resultat for flest mulig mennesker er etisk korrekt. I dette tilfellet kommer datteren min til å leve et liv uten utdannelse og arbeid hvis jeg ikke gir stasi opplysninger. Jeg vil også ha skyldfølelse for at hun ikke fikk den utdannelsen hun fortjente. Hvis jeg informerer kan det hende at jeg ødelegger samholdet med venner og familie dersom de finner ut at jeg har vært informant. Ved å følge konsekvensetikk har jeg kommet fram til at å bli informant for stasi vil føre til flest etiske problemer.
Ved å følge ansvarsetikk vil jeg bruke den amerikanske filosofen Hans Jonas som et etisk forbilde. Han mener at vi mennesker bør tenke mer på de som kommer etter oss. I dette tilfellet bør jeg tenke på hvilke konsekvenser valgene vil få etter lengre tid. Min datter vil leve et liv uten arbeid dersom jeg ikke blir informant. Hun vil knapt ha penger og vil i verste fall leve på gata. Hvis jeg informerer kan det hende at flere velger å gi etter for stasi sine fordeler. Dette kan før til et samfunn der man ikke kan stole på noen og aldri kan være sikker på om man blir angitt av venner eller familie. Ved å følge ansvarsetikk kom jeg fram til at å ikke informere vil skape minst mulig problemer i lengre tid framover.